Hvordan kan vellene bidra til bedre integrasjon og integrering?

Integrering og inkludering er viktige begrep som bl.a. omfatter praktisk og sosial tilpasning mellom nye og gamle innbyggere. Integrering og inkludering kan motvirke  "utenforskap",  fremmedgjøring og i ytterste konsekvens ekstremisme. Bedre kunnskap om ulike kulturer, og bevissthet om egen kultur bidrar til forståelse og toleranse. Nærmiljøorganisasjoner over hele landet har definitivt en rolle å spille i dette. Noen vel og borettslag, særlig i de større byene har lang erfaring innen feltet mens andre er mer ukjente med rollen.

Innvandrere har mange egne organisasjoner, men deltar i mindre grad i tradisjonelle norske frivillige organisasjoner. Hvorfor?

Det er sikkert flere årsaker, men her er noen av de viktigste:

  • Mange innvandrere kommer fra kulturer der samholdet er meget sterkt innen familie og slekt, men der alt utenfor disse sirkler er andres ansvar.  Frivillig innsats krever dessuten overskudd. Mange innbyggere sliter med å få hverdagen til å gå greit, nye innbyggere ikke minst. Mange innflyttere har ikke nok tid og krefter til å engasjere seg aktivt utenfor hjem og jobb.
  • Norsk definisjon av frivillighet er ofte uklar. Er dugnadsinnsats en frivillig aktivitet, eller er det et pålagt ubetalt arbeid? Etniske nordmenn forventer at innbyggerne tar del i samfunnsoppgaver som i andre land tas hånd om av offentlige instanser eller av kirken, eller ikke blir gjort. Norsk utydelighet om frivillighet er en utfordring i seg selv.
  • Språk er en større barriere enn mange tror. Eksempel: Man må være helnorsk for å forstå eksakt hva som menes når skolebarna skal på tur og får beskjed om å: "Ta med pølsepinne og gode sko".
  • Norske frivillige organisasjoner er generelt sett mer usynlige i samfunnet enn de selv tror de er.

Hvordan?

Det finnes ingen patentløsning for hvordan et vel kan jobbe med integrering og inkludering, men en lang rekke utredninger og rapporter. Den viktigste er nok Inkluderingsutvalgets innstilling "Bedre integrering", NOU 2011:14. Det finnes også mye relevant stoff på nettet, særlig fra foreningen Frivillighet Norge. En nærmiljøforening som engasjerer seg vil nok gå igjennom tre faser:

  • Kartlegging for å finne ut hvor multietnisk befolkningen i området er. Man kan også vurdere vellets egne aktiviteter for å se om noen av disse kan tilpasses bedre til befolkningssammensetningen.
  • Brobygging: Man kan søke opp eventuelle foreninger blant innvandrerbefolkningen som er aktive i området, for i første omgang å bli bedre kjent for senere å vurdere mulig samarbeid.
  • Invitasjoner: Man kan lage arrangementer som er myntet på eller tilpasset innflyttere og invitere disse spesielt. Man får bruk for all sin fantasi og takt for å få fram gode nye arenaer. Kan man finne eller lage lokale arenaer der alle kan samles i uformelle former om felles verdier og interesser, på tvers av kulturforskjeller?

Hjelpemidler:

  • Frivillighet Norge har utarbeidet en "Workshop" som kan benyttes av lokale foreninger til å arbeide med utfordringen og finne egne løsninger. Opplegget er godt beskrevet og kan gjennomføres av lokale krefter, eventuelt med assistanse fra Frivillighet Norge. Se: www.frivillighetnorge.no og http://tinyurl.com/boyak86
  • De fleste kommuner har egne seksjoner for å arbeide med mangfold. Her kan man få assistanse, og støtte.
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har også lagt ut nyttige veiledninger på:  http://www.imdi.no/

Utfordringer underveis:

Integrering og inkludering er nødvendige, viktige og vanskelige prosesser, men de tar tid, ofte mye tid.  Det kreves en del av hver enkelt person for å orientere seg i et nytt sosialt landskap, og for å ta nye kontakter.. Dette gjelder både etablerte og nye innbyggere.

Fremover:

Befolkningens etniske sammen-setning er endret og kommer til å endres. Dette er realiteter vi må håndtere og betyr ikke bare utfordringer, men også rike muligheter.

Det er opp til det enkelte vel å vurdere sin egen situasjon, sine utfordringer og sine tiltak. VFO står til rådighet med mer informasjon og vil følge opp saken. Den er viktig.

Eivind Bødtker,   desember 2011