Juridiske temaer:
-
Om VFOs juridiske tjenester
VFO har inngått en avtale med Kluge Advokatkontor DA om juridisk assistanse til medlemmene. Små og mellomstore oppdrag for VFO-medlemmer utføres til standard priser, mens større oppdrag gjøres etter avtale.
Les mer -
Allemannsretten
Den kjente Sandefjordsaken som ble behandlet av Høyesterett i 1998, handler om allemannsretten, og mulighet til å ferdes over annen manns eiendom. Allemannsrettene er et gammelt skandinavisk rettsinstitutt, og bygde tidligere i hovedsak på sedvanerett.
Les mer -
Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler
Utbyggingsavtalene inneholder normalt en rekke bestemmelser om reguleringen av området. Det kan være frister for kommunens behandling av reguleringsplanen og det kan være selve innholdet av reguleringen, f eks antall boliger, utnyttelse mv. Avtalene inneholder ellers en nøye regulering av partenes rettigheter og plikter.
Les mer -
Plikten til å betale felleskostnader
Når foreligger det plikt til å betale felleskostnader og hva kan en velforening gjøre når en beboer ikke vil betale sin andel av felleskostnadene?
Les mer -
Utgifter i sameiet
Både begrenset vedlikehold og mer omfattende arbeid knyttet til oppgradering eller bruksendring av slike sameieobjekter vil føre til utgifter. Dette reiser flere spørsmål: Hvem kan beslutte at slike utgifter skal pådras, hvordan skal utgiftene fordeles på de enkelte medlemmene og hvordan skal man gå frem dersom noen motsetter seg å betale sin del av utgiftene?
Les mer -
Betaling av kontingent/pliktig medlemskap
Det er vanleg at velforeiningar opererer med pliktig medlemskap for bebuarar som eig eller leiger bustad i området velforeininga har oppgåver i og ansvar for. Tanken med pliktig medlemsskap er at alle nyt godt av arbeidet velforeininga gjer, og då er det rimeleg at alle deltek, ved å betala medlemskontingent og eventuelt med andre plikter. Men bør ikkje kvar person sjølv kunna velja om ho vil vera med i ei forening? Konfliktane oppstår ofte i samband med innkreving av medlemskontingent, når nokon set seg i mot retten til å krevja at vedkomande er medlem og må betala.
Les mer -
Inndriving
Dersom et medlem som plikter å betale medlemskontingent etter vedtektene i velforeningen ikke har betalt, kan velforeningen kreve inn medlemskontingenten for eksempel ved egeninkasso. Egeninkasso er en form for indriving av kravet hvor man ikke bruker et inkassobyrå. Bruk av forliksrådet er også et alternativ. For at man skal kunne sette i gang en inndrivelsesprosess må kravet være forfalt. Dersom det ikke er avtalt forfallstidspunkt er det normale at forfall skjer én måned etter at den som krever beløpet har sendt krav om betaling. Samme prosedyre som beskrives nedenfor gjelder også ved inndriving av andre liknende økonomiske krav. Man kan purre på kontingent til velforeninger med frivillig medlemskap ved manglende betaling, men ikke drive annen inndriving enn å forespeile, og gjennomføre, at medlemskapet strykes.
Les mer -
Eiendomsrett til fellesarealer
På boligfelt eller i tilknytning til mindre enheter som for eksempel rekkehus, boliger med flere eierseksjoner etc. er det ofte fellesarealer som veier, lekeplasser, utmark etc. Av ulike grunner kan spørsmålet om eiendomsretten og bruksrett til slike fellesareal bli satt på spissen. I det følgende vil det bli gjort rede for noen utgangspunkter i slike saker.
Les mer -
Rett til bruk og deltagerplikt
Velforeiningar som disponerer eller bruker felles privat veg er også veglag i veg-lovas forstand. Då gjeld reglar for rett til bruk og plikt til å delta med vedlikehald.
Les mer -
Velforeninger som part
Undertiden skjer det inngrep i en velforenings rettigheter. For eksempel ved at offentlige organer treffer vedtak, ved at naboer bygger sjenerende påbygg eller ved at vellets medlemmer nekter å betale kontingent. Det er ikke alltid at slike konflikter lar seg løse ved minnelighet. Da er det viktig for velforeningen å kjenne til hvilke muligheter den har for å verne om sine rettigheter.
Les mer -
Velforeningers adgang til å gå til sak
Domstolene behandler som regel bare saker som saksøkeren har en ”rettslig interesse” i å få avklart. Man har derfor ikke en ubegrenset adgang til å få prøvet sin sak for retten. For at saken skal kunne bli fremmet, må vanligvis saken ha betydning for saksøkerens rettigheter eller plikter. En velforening vil derfor kunne gå til rettssak om forhold som gjelder foreningen selv. Derimot er adgangen til å gå til sak for å vareta medlemmenes felles interesser mindre. I disse tilfellene må den enkelte sak vurderes hver for seg.
Les mer -
Velforeningers erstatningsansvar på dugnad
Dugnaden er kanskje noko særnorsk og ein flott måte å dra lasset saman på, og det er både billeg og triveleg. Men kven er erstatningspliktig når dugnadsdeltakarar påfører skade på seg sjølv, andre personar eller framand eigedom? Preget av frivillig innsats og mangel på lovgjeving og avtale gjer det erstatningsrettslege farvatnet uklårt.
Les mer -
Bruk av privat veg
Vegloven av 1963 skiller mellom offentlig veger og private veger. En offentlig veg er veg eller gate som er åpen for alminnelig ferdsel og blir holdt vedlike av det offentlige. Alle andre veger regnes som private. Det er få spørsmål som skaper så mange tvister som bruken av private veger.
Les mer -
Støy fra naboeiendom
Støy defineres gjerne som uønsket lyd som kan påvirke menneskets fysiske og psykiske velvære. I dagens samfunn er kildene til støy mange. Vårt øre mottar støy blant annet fra biltrafikk, skinnegående transportmidler, flytrafikk, industri eller anlegg i nærområdet. Lovgiver har i forurensningsloven definert støy som forurensning, og det er en rekke regler i lovgivningen som er satt for å unngå eller begrense skadevirkninger av støy. Det må her skilles mellom offentligrettslige bestemmelser som i første rekke gir regler for myndighetenes håndtering av støy, og privatrettslige regler som gir en privat part rettigheter eller forpliktelser som eventuelt kan gjennomtvinges ved domstolenes hjelp
Les mer -
Skattefradrag ved utføring av offentlige oppgaver
Det er slett ikke uvanlig at velforeninger, borettslag, grendelag og lignende foreninger utfører og ivaretar små og store oppgaver som ellers ligger til det offentlige å ta seg av. Mange velforeninger sørger blant annet for snømåking og annet vedlikehold av veier, beskjæring av trær og busker, samt oppføring og vedlikehold av lekeplasser og tørkestativer. Bare for å nevne noe.
Les mer
