Dugnad - plikt eller frivillig

Publisert av Eivind Bødtker den 04.01.16. Oppdatert 16.08.16.


Fellesarealene skal ryddes, rengjøres og males osv. For å spare penger gjøres dette ofte på dugnad. Men hvor langt kan et styre gå i å pålegge medlemmene å delta på dugnad? (les: Forening med pliktig medlemskap) Og hva kan styret gjøre med medlemmer som ikke bidrar til fellesskapet ved aldri å stille opp på dugnad?

Det er foreningen som sådan som er ansvarlig for at dens eiendom holdes forsvarlig ved like. I og med at det er styret som har ansvaret for den daglige drift, hører også vedlikeholdet inn under styrets ansvarsområde. I foreninger med såkalt pliktig medlemskap, som gjelder ca 40 % av VFOs medlemsmasse, kan denne artikkel om dugnadsprinsipper være oppklarende.

Dugnad er en frivillig sak.
Dersom medlemmene ikke stiller opp til dugnad må foreningen  leie arbeidskraft for å få utført det arbeid som kreves for å oppfylle vedlikeholdsansvaret. Disse utgiftene kan styret kanalisere til medlemmene i form av økt medlemskontingent. 

Tillatt betalingsordning: Ved utført dugnadsarbeide kan imidlertid foreningen betale medlemmene for det arbeidet de utfører for foreningen.
Domstolene har godtatt følgende fremgangsmåte: Foreningen kan sette medlemskontingenten (=felleskostnadene) så høyt som nødvendig for å få utført vedlikeholdsarbeidet for foreningen. Deretter kan det inviteres til frivillig dugnad. Medlemmene som utfører dugnadsarbeidet får deretter en reduksjon i Medlemskontingenten (=felleskostnadene)  som tilsvarer det arbeidsinnsatsen sparer utgifter for foreningen.
De som deltar på dugnaden har et økonomisk utbytte av arbeidet. Dette vil igjen føre til et større oppmøte på dugnadene.
Denne felleskostnadsreduksjonen er heller ikke skattepliktig, forutsatt at den ikke overstiger verdien av det vedlikeholdsarbeid som normalt faller på det enkelte medlem.

Størrelsen på reduksjonen i medlemskontingenten (=felleskostnader) bør fastsettes på forhånd. Det kan være smart å ta saken opp på generalforsamlingen (årsmøtet) for å få fastsatt en "dugnadspris" pr. gang eller pr. time.

Dugnad - sosialt samvær

Kontingentreduksjonen til de som deltar på dugnad medfører ekstraarbeid for styret ved å administrere ordningen. De fleste foreninger har derfor frivillige dugnader uten kompensasjon til medlemmer / beboere som deltar. Typisk ved våropprydding og mindre malingsarbeid på fellesarealene.

Frivillig dugnad er enklere å administrere for laget og virker positivt på det sosiale miljø blant de som deltar. Beboerne blir bedre kjent med hverandre og unge og eldre kan samarbeide om å få hyggelige omgivelser. Dette kan være med å øke forståelsen for å ta vare på foreningens eiendom til daglig.
Så får man heller godta at noen aldri bidrar med noe til fellesskapets beste. De som aldri deltar på dugnader går glipp av godt sosialt samvær og får kanskje sin "straff" gjennom forargede blikk fra de øvrige.Arbeidsoppgaver som krever større arbeidsinnsats og/ eller fagkunnskaper anbefales overlatt til fagfolk. På sikt kan dette også lønne seg økonomisk.
Bemerk!
Når en forening fungerer som et VEILAG, gjelder Veglovens bestemmelser med hensyn til dugnader. Jf. § 55 i Vegloven.

 

En dugnadstime - hva er den verd?

Norges Velforbund vil anbefale at gjennomsnittlig timepris i industrien legges til grunn for å estimere verdien av dugnadsinnsatsen i foreningene. Alternativt at man prisfastsetter dugnadsjobben etter innhentet anbud.
Foreningene søker støtte fra forskjellige aktører med forskjellige interesser i forhold til foreningenes aktiviteter. Disse kan ha forskjellige krav og kriterier for å gi sin støtte. Det er typisk at det må fremlegges et budsjett for prosjektet man søker midler til. Et krav som ofte går igjen når man skal søke om midler, er at der er en viss dugnadsinnsats i prosjektene.

Videre er det en del tilfeller der det så forventes at denne dugnadsinnsatsen estimeres (beregnes) og omregnes til kroner og øre som så videre må legges sammen med totalkostnaden i prosjektets budsjett.
For å hjelpe hverandre til å kunne gjennomføre dette på en ryddig måte, undersøkte tidligere Norges Velforbund i relevante fora om det foreligger en felles indeks for å verdsette en dugnadstime. Det gjør det ikke.
Imidlertid opereres det, bl.a. i Frivillighetsmeldingen og i idrettens fora med en timepris på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn for å "prisfastsette" en dugnadstime.

En annen mulighet er å gå ut i markedet og innhente anbudspriser på den jobben som er tenkt utført på dugnad. Da får man den virkelige pris på jobben som skal utføres.
Vellenes Fellesorganisasjon vil derfor anbefale at gjennomsnittlig timepris i industrien legges til grunn for å estimere verdien av dugnadsinnsatsen i foreningene. Alternativt at man prisfastsetter dugnadsjobben etter innhentet anbud.

Det er viktig at også VFO og velbevegelsen begynner å synliggjøre den store dugnadsinnsatsen som utføres av landets område- og velforeninger.