Hva er et vel?

Medvirkning i praksis – lokale samfunnsbyggere for trivsel og tilhørighet

Er du medlem i en velforening, er du medlem i en frivillig forening som har innbyggernes trivsel og medvirkning på dagsorden. Størrelse og oppgaver for en velforening varierer avhengig av behovene. Det er ingen særskilte lover eller offentlige forskrifter for velforeninger.

Velforeningene har en lang historie, og regnes å være blant de eldste frivillige foreninger i Norge. I 1771 ble Det Nyttige Selskap stiftet under mottoet «Til Medborgernes Sande Vel» og nesten 250 år senere eksisterer det fortsatt velforeninger. De konkrete oppgavene har endret seg etter hvert som storsamfunnets velferdstilbud og ansvarsområde har endret seg. Noe velforeninger har tatt med seg er blant annet veivedlikehold, sørget for at beferdete veier får veilys, anlegger lekeplasser og lekeområder, arrangere festlige sammenkomster og sportslige aktiviteter. Ikke minst var og er velforeninger en lyttepost og talerør for lokalmiljøene i kommunen. Her er det mye dugnad og godt arbeid!

Hva er et vel?
Tilsynelatende et enkelt spørsmål, men det er ingen klar offisiell definisjon på en velforening. Vi ser at det er så mangt som kaller seg et vel uten egentlig å være det, og det er på den annen side mange organisasjoner som heter noe annet, men som virker som en velforening, f.eks. grendelag, bygdelag, lokalmiljøutvalg og veilag. Vellenes Fellesorganisasjon møter alle som vil bli medlem med et åpent sinn, men har laget noen kriterier som vi gjerne diskuterer med medlemmene. Vi mener at følgende definisjon bør gjelde for velforeninger og tilsvarende foreninger:


- Et vel er en partipolitisk uavhengig forening med et formål som gjelder medlemmenes felles interesser for sitt nærmiljø. Formålet skal omfatte mer enn ren organisering av egennytte. Graden av allmennyttige fellesinteresser kan variere.
- Foreningen skal ha et definert geografisk område som basis for sitt arbeid og for medlemskapet.
- Foreningen skal ha registrerte medlemmer, men behøver ikke ha en kontingent.
- Foreningen skal ha vedtekter og et styre, en demokratisk oppbygging, holde generalforsamling /årsmøte og valg på tillitspersoner.

Det er noen organisasjoner som ikke uten videre er velforeninger, f.eks. borettslag, sameier og huseierlag når disse utelukkende jobber med sine egne forvaltningsmessige oppgaver. Har borettslag, sameier og huseierlag virksomhet som strekker seg utenfor disse oppgavene, og er til nytte også for omgivelsene i nærmiljøet, kan de sidestilles med velforeninger innenfor disse feltene.

Hvem kan starte?
Det er fritt opp til hver enkelt å ta initiativ til å starte en velforening. Hverken Vellenes Fellesorganisasjon eller norsk lov setter spesielle krav, bortsett fra at det er forbud mot å stifte en forening som har til formål å begå eller oppmuntre til ulovlige handlinger. I nye boligfelt kan det imidlertid være pålagt, gjennom skjøtet, å ha en velforening til å løse felles oppgaver (tvungent medlemskap).

En velforening er en sammenslutning av- og for beboere i et avgrenset geografisk område, for eksempel et boligfelt, et «sted» eller en grend, som har gått sammen for i fellesskap å skape et trivelig og trygt bo- og nærmiljø.

Det er en forening som ikke er basert på særinteresser, men ser området som en helhet og tar opp de utfordringer deres nærmiljø står overfor.

I noen deler av landet grenser velforeninger mot velforeninger i hele kommunen. I andre deler av landet er velforeningene avgrenset til et boligområde uten grenser til andre vel. Størrelsen på vellene varierer også, fra 10 – 20 boligenheter og opp til nærmere 1000.

Kort historisk oversikt
Velforeningers historie strekker seg tilbake til stiftelsen av "Det nyttige Selskap" i Bergen i 1776. Rundt 1814 ble de kalt sogneselskaper. Oppgaver og funksjoner har endret seg gjennom tidene. Opprinnelsen til dagens utgave stammer trolig fra slutten av forrige århundre. Velforeninger hadde ikke minst ansvar for etablering av vei, vann og kloakk på 1920- og 30- tallet før dette ble kommunale oppgaver. Det skjedde en stor vekst i antall nye velforeninger på 1970-tallet, med særlig sterk økning på 80-tallet. I dag opplever vi at en del av de kommunale oppgaver blir ført tilbake til velforeninger - for eksempel belysning, brøyting og vedlikehold av veier.

Dette er en av årsakene til at det har blitt etablert svært mange velforeninger også de seneste årene og at Vellenes Fellesorganisasjon har opplevd stor økning i medlemsmassen. Beboere har på nytt skjønt verdien og viktigheten av å skape et bedre nærmiljø med trygge rammebetingelser for sitt arbeid.

Hva er en velforenings oppgaver?
Velforeninger er betydelige samfunnsgrupper og solide bærebjelker i lokalsamfunnet. En velforening har et mangfold av oppgaver som kun begrenses av vellets eget initiativ og som spenner fra små dugnader, anlegg av turveier, lekeplasser til mer omfattende og store aktiviteter. En velforening er bydelen, kommunen og fylkeskommunens aller beste samarbeidspartner i viktige lokale spørsmål. Velforeninger er også en viktig lokal høringsinstans for kommunen i saker som berører velområdet - ikke minst i forbindelse med kommuneplanene og plan- og bygningsloven. Velforeningen er befolkningens talerør.

Eksempler på oppgaver er:

- Dugnadsarbeid i forbindelse med vedlikehold og for å holde det rent og trivelig i nærmiljøet
- Arbeide med trafikksikkerhet, et trygt bomiljø - nabohjelp, samt frivillig brannvern og annen beredskap
- Opprettelse, ansvar for, samt vedlikehold av lekeplasser og nærmiljøanlegg.
- Drift av samfunnshus/grendehus, barnehage og ungdomsklubb
- Arrangør av sosiale sammenkomster som 17. mai, St. Hans, juletretenning, juletrefest, juleverksted, ungdoms-diskotek, pensjonisttreff og ture
- En sterk pådriver i kampen om å bevare viktige lokale institusjoner som skole, postkontor og nærmiljøforretninger
- Uttalelser til kommunen og andre om fremlagte planer og forslag
- Rydding av lekeområder, turveier og stier
- Søke kommunen eller andre om støtte til tiltak til friluftsliv i nærområdet

Hvem samarbeider en velforening med?
Som medlem i Vellenes Fellesorganisasjon vil en velforening få en best mulig samarbeidspartner og bli tilbudt utstrakt hjelp, råd og veiledning i sitt virke for å skape et best mulig nærmiljø. Det er samtidig naturlig for en velforening å innlede et samarbeid med nabovel når det gjelder fellessaker og andre lokale organisasjoner, som for eksempel idrettsklubber, ungdomsklubber, pensjonistforeninger, korps og sanitetsforening. En velforening har ikke minst et utstrakt samarbeid med den lokale skolen. Ved å koordinere flere organisasjoners interesse i et lokalsamfunn, økes virkningen ovenfor kommunen.
I en del kommuner er det opprettet Frivilligsentral, eventuelt flere lokale frivilligsentraler. Her kan en få hjelp og praktisk støtte når det gjelder tiltak eller å søke om økonomisk støtte.


Hva slags typer medlemskap er aktuelt?
I en velforening er det disse typer medlemskap aktuelle:

Frivillig: Husstandene i velområdet melder seg inn frivillig i velforeningen

Pliktig: Alle som bor i området må være medlem, i henhold til kommunale forskrifter, utbyggingsavtale og/eller heftelser i skjøtet på eiendommene

Åpent: Alle som bor i området regnes som medlemmer i velforeningen, oftest uten kontingent.

Hva er et fellesråd/fellesutvalg/kontaktutvalg/storvel/kommunalt velforbund?
Dette er fellesorgan (paraplyorganisasjon) for velforeninger innen en kommune eller et område av kommunen som tar seg av velforeningenes felles interesser og oppgaver. En slik organisasjon eller nettverk kan fremstå som et bindeledd mellom velforening og kommune og bli et talerør på velforeningenes vegne. I en del kommuner er det opprettet samarbeidsavtale mellom kommunen og velforeningene i fellesorganet.

En slikt fellesorgan har større tyngde når de uttaler seg - ikke minst som høringsinstans. Man oppnår en sterkere posisjon ovenfor kommunen. Likeledes er det enklere for kommunen å ha èn aktør å forholde seg til, som taler velforeningenes felles sak. En kommune kan også benytte e slikt lokal fellesorganisasjon, for på en enklere måte å videreformidle nyttig informasjon til sine innbyggere.

Vellene er kommunenes beste samarbeidspartner!

Velforeninger internasjonalt
Flere velforeninger retter blikket ut over egne grenser og inngår samarbeid med lokalsamfunn i andre land, i form av vennskapslandsbyer og bygder. I slike fora diskuterer man felles oppgaver og nyttiggjør seg av hverandres erfaringer. Velforeninger har også engasjert seg i det internasjonale arbeidet med å skape bærekraftige lokalsamfunn. Enkelte har også involvert seg i nord-sør samarbeid.

Vellenes Fellesorganisasjon er med i foreningen «Hela Norden ska leva» og bringer impulser fra våre naboland. Se http://www.helanorden.se