"Arkitektopprøret" vil ha svar fra politikerne

"Arkitektopprøret" vil ha svar fra politikerne

Publisert av Erik Sennesvik den 13.07.21.

Velgerne må få vite partienes ståsted i forhold til problemstillinger reist av den store, landsdekkende folkebevegelsen Arkitekturopprøret Norge. Vi ber de ledende politiske partiene sentralt om skriftlig svar på 6 spørsmål. Svarfrist er torsdag 5. august 2021.

Svarene vil bli delt i media, under Arendalsuka og med folkebevegelsens deltakere.

Bakgrunnen for henvendelsen

Arkitekturopprøret Norge har 25.000 støttespillere på Facebook og 59.300 følgere på Instagram. Støtten er bred fra hele landet. Folk tar oppgjør med modernistisk arkitektur som skaper fremmedgjørende byer og tettsteder med økt risiko for mistrivsel, ensomhet og andre sosiale problemer.

Opprøret rettes mot utforming i regi av utbyggere som motiveres av maksimal fortjeneste, ikke av å skape gode nærmiljøer. Holdningsforskjellene mellom befolkningen og fagmiljøer innen arkitektur er store. 

Undersøkelser viser at flertallet i befolkningen foretrekker tradisjonsbasert arkitektur. Innen arkitektfaget – inkludert arkitektutdanningen – mener et stort flertall at kun modernisme er "av vår tid" og dermed gyldig arkitektur. Deres eksperimentering skjer arrogant i fullskala. Nytt er dessuten at arkitektmiljøet fraskriver seg ansvar ved å peke på utbyggerne.

I mange kommuner går reguleringsbestemmelser i mot bruk av tradisjonelle stilarter i nybygg. Saksbehandlere i kommunale planetater presser utbyggere til å oppføre nybygg i kontrast med verneverdig og høyt verdsatt eldre bebyggelse, fremfor å skape enhetlige strøk. Slik setter planetatene sine egne ideer og smakspreferanser foran innbyggernes medvirkning (“etatisme”). Måten utbyggere, arkitekter og planetater opptrer på forsinker utbygginger av boliger, steder og funksjoner som folk og samfunn trenger.

Arkitekturopprøret rettes også mot politikerne.

Helt på tampen av årelange prosesser får planutvalg og deretter kommunestyrer eller bystyrer blir forelagt områdereguleringer fra planetatene og detaljreguleringsplaner fra utbyggere. Da er ofte lokalmiljøer inkludert bydelsutvalg i opprør etter skinnmedvirkningsprosesser i strid med plan- og bygningsloven. Større omgjøringer som lokalpolitisk kveldsarbeid er i praksis umulig. Kanskje i enkelte saker, men ikke for alle.

Utforming og estetikk ivaretas dessuten lite av kommuneplanens arealdel eller i områdereguleringsplaner. Dette skyldes både plan- og bygningslovens utforming og kommunenes praksis. Noen steder blir estetiske veiledere utarbeidet for å styre utviklingen. Men, slik «frivillig veiledning» blir ofte satt til side av arkitekter og utbyggere som selv vil og får lov av politikerne til å dominere andre menneskers omgivelser. Noen kommuner gir dessuten inntrykk av å ville kompensere gjennom byarkitekter og råd. 

Arkitektmiljøene dominerer disse arenaene og juryer ved offentlige arkitekturkonkurranser. Her tilkjennegir de ofte en opphevet holdning om at folk – innbyggere og brukerne som utgjør samfunnet vårt – ikke forstår.


Arkitekturopprørets spørsmål

I sum er Norge de siste 40-50 årene blitt formet på en måte landets befolkning gjør bredt arkitekturopprør mot. Vi ber nå om skriftlig svar på våre 6 spørsmål. For sammenligningens skyld er det viktig at hvert spørsmål blir besvart separat.

1. Ønsker partiet å bidra til nybygg og steder med et mangfold av stilarter, nå som befolkningen gjør oppgjør mot dagens dominerende, modernistiske stilretning?

2. Mener partiet at våre byer og lokalsamfunn fortsatt skal formes av utbyggere og arkitekter – eller gjennom demokratiske prosesser hvor innbyggerne får medvirke mer? Hvorfor/hvorfor ikke?

3. Ønsker partiet at estetiske retningslinjer skal inngå i kommuneplanens arealdel og områdereguleringsplaner, slik at våre folkevalgte igjen kan komme i føring ved utforming av byer og steder?

4. Ønsker partiet at det offentlige skal gå foran innen reell medvirkning i sine egne byggeprosjekter og når det bygges for offentlige leietakere?

5. Vil partiet gå inn for at arkitektutdanningen gjøres mer inkluderende og mangfoldig, slik at klassisk arkitektur i vid forstand også kan få plass?

6. Ønsker partiet at innbyggernes interesseorganisasjoner og representanter skal bli representert i arkitekturjuryer for offentlige arkitekturkonkurranser?»