Samfunnsendring og nye former for frivillighet
Av Frederik C. Boll og Sylvia Jacobsen
Godt nytt år! I denne delen av 2017 skal vi ha fokus på at samfunnet er i
endring. Når samfunnet er i endring endrer mennesket seg, når mennesket
endrer seg så endrer måten vi gjør frivillig arbeid på seg også.
I de siste par inspirasjonsartiklene så har vi snakket om at
rekruttering ikke bare er en stillingsannonse, men viktigheten av
målrettet rekruttering og planlegging. Men hvordan skal vi tenke
målrettet med tanke på et samfunn som er i konstant bevegelse? Og hva
har skjedd med samfunnet fram til i dag, hvorfor har det endret seg og
hvor er frivilligheten på vei?
Hvor er frivilligheten på vei?
Hvordan forstår vi det sosiale kretsløpet mellom mennesket og samfunnet som oppstår, utvikles og endrer seg over tid?
Hvis vi ser på det kretsløpet som er mellom utviklingen i samfunnet, det
moderne menneske og måten vi arbeider frivillig på så kan vi begynne å
snakke om at frivilligheten er på vei et sted.
I dag er det to typer frivillige; en moderne og en senmoderne.
Vi vil starte med å referere til en bok som heter “En postmoderne
helgen?” Denne er skrevet av Ulla Habermann. Hun har undersøkt klassiske
og nye typer frivillige i Danmark i slutten av 1990- tallet.
Men det er ikke kun i en dansk kontekst vi fornyelig oppdager at
frivillige bør inndeles i forskjellige typer. Vi følger daglig med i
diskusjoner om frivillig arbeid i Norge og andre internasjonale forum.
Der har vi kommet over forskjellige diskusjoner. Blant annet en
diskusjon blant frivilligkoordinatorere og forskere på tvers av landene i
den vestlige verden. De ser flere forskjellige typer frivillige enn det
Ulla Harbermann har sett. Men studerer man beskrivelsen gir det mening å
samenfatte dem i to typer frivillige; Den moderne frivillige og den
senmoderne frivillige.
Det som kjennetegner de moderne frivillige, er:
- De er lojale overfor organisasjonen og saken – det frivillige arbeidet er ofte et livsprosjekt.
- De engasjerer seg i arbeidet fordi det er viktig at noen gjør det.
- De trives i en sterk struktur med veldefinerte ansvarsområder, klare oppgaver og kontinuert innsats uten for mange avbrytelser.
Dere kjennner godt til den moderne frivillige – det er en gullgruve for en organisasjon. Lojalitet og stabilitet og et engasjement som skaper resultater. I Norge er det heldigvis fremdeles mange av den moderne frivillige, men mye tyder på, at en ny type frivillig – den senmoderne – i fremtiden vil vokse i omfang i forhold til omfanget av de moderne frivillige.
Vi skal se nærmere på den senmoderne frivillige, men det krever at vi starter et annet sted. Vi blir nødt til å se på samfunnets utvikling og utviklingen av det senmoderne menneske for å forstå og akseptere den nye senmoderne frivillige. For å gjøre dette vil vi se på 3 markører for utviklingstendenser i vårt samfunn som vi alle kjenner:
- Flukten fra folkekirken
- Occupy wall Street bevegelsen
- Avskaffelsen av retten til å slå sine barn
Når vi velger tre markører for utviklingstendenser i vårt samfunn er det for å redusere de komplekse teorier bak denne utviklingen og gjøre den håndgripelig og forståelig. Vi synes at disse tre markører for utviklingstendenser i vårt samfunn tegner et fint bilde av en ny senmoderne frivillig.
1. Markør – flukten fra folkekirken
I Norge har det bare de siste månedene meldt seg ut over 30000 medlemmer av folkekirken. Det har vært en gradvis nedgang i antall medlemmer av folkekirken de siste årene. Det er fortsatt mange nordmenn med i folkekirken. Men vi ser som sagt en tydelig nedgang. En av faktorene er selvsagt at det er blitt enklere å melde seg ut av folkekirken.
Vi kunne godt skrevet flukten i fra foreningene om vi ser i det lange løp så ser vi en nedgang på 1-2 prosent. Ifølge SSB. Vi kunne også godt skrevet flukten i fra de politiske partiene. Medlemstallene er drastisk gått ned i de forskjellige partiene. Fra 1980 og frem til i dag så har Norges partier mistet 29% av sine medlemmer. [1]
I følge en europeisk undersøkelse i fra 2008 var bare 5% av norske velgere medlemmer av et politisk parti. [2]
En viktig endring de siste årene er at folks engasjement er i større grad tidsavgrenset og saksavgrenset . Folk bryr seg også mer om saken og er ikke like lojal i mot foreningen eller partiene.
Sosiolog Thomas Ziehe skrev en bok rett før berlinmurens fall og sa at det man skal forvente seg av fremtiden er at menneske forlater foreninger, folkekirken, de politiske partiene – de store nasjonale felleskaper.
Men til fordel for en masse mindre lokale felleskap. Det kan godt hende det melder seg ut mange fra statskirken – men det betyr ikke nødvendigvis at folk holder opp med å tro – vi har i dag blant annet mange mindre trossamfunn. Så på denne måten så kommer det masse mindre felleskaper til.
Thomas Ziehe sier at grunnen til at dette får lov til å skje er fordi det i dag, motsatt til tidligere, ikke bare er en utgave av det gode og riktige liv. Men det er mange! I riktig gode gamle dager hvis mor eller far stemte på AP stemte du også AP. Hvis mor hadde holdt lederfanene i barnetoget under 17 mai så var også du fanebærer.
Nyere forskning hentet i fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor sier også at en vesentlig forandring i den frivillige sektor er at det vokser fram helt nye organisasjoner. Mye av veksten skjer på lokalt nivå ved at grupper etablerer seg med den hensikt å løse lokale oppgaver, uten tilknytning til en nasjonal organisasjon (Wollebæk & Sivesind 2010). Vi ser jo at dette skjer i flere sektorer – Se f.eks til Storbritannia og Brexit.
En frivillig er i dag vant til å velge! I dag lever vi i en tid med mange gjøremål og forpliktelser. Vi er på forskjellige plasser i livet hvor vi er frivillige i forskjellige sammenheng fordi det passer oss der og da.
Poenget er, at den senmoderne frivillige har mange forskjellige saker som er viktige for vedkommende. Derfor er den senmoderne frivillige ikke lojal overfor én sak lenger, men mange forskjellige.
Hva som er viktig avhenger av hvor i livet den frivillige er.
Det stilles krav til de frivillige organisasjonene.
Deres sak skal være relevant for de frivillige for at de velger den. Les hele artikkelen her
|