Vellenes Fellesorganisasjon har fremmet forslag om at norsk grasrotbevegelse dokumenteres bedre. Velforeninger og grendelag er typiske eksempler på lokal frivillighet og grasrotbevegelse i Norge. Samvirke og målrettet arbeid der folk bor gjennom organisert, frivillig innsats har løst viktige lokale samfunnsoppgaver i over 200 år.
- Hvilken betydning har denne grasrotbevegelsen hatt for norsk samfunnsutvikling og innbyggermedvirkning lokalt?
- Hvilken virkning har dette hatt for desentralisert bosettingsmønster, utvikling av lokalt næringsliv og stedsutvikling.
- Hvilken demokratibyggende effekt har bevegelsen hatt?
Er lokalt initiativ, ansvar og kreativitet i faresonen med sterkere sentralstyret organisasjoner og nye former for innbyggermedvirkning i kommunene?
Hypotese
Velforeninger og grendelag har vært et hovedbidrag til en lokalpolitisk utvikling bygget på dugnad for å løse fellesoppgaver der folk bor. De har bidratt til felles innsats på tvers av partipolitiske skillelinjer og uavhengig av levekårsforskjeller. De bidrar til fellesskap og har påvirket samfunnsstruktur og lokale løsningsmodeller i Norge. I et kvart tusen år har vel-ideen blomstret i Norge og bidratt til gode, lokale løsninger og inkludering der for bor. Antall velforeninger, bygdelag og beboerforeninger øker.
Lykkes velforeningene, styrker dette livskvalitet og gir folk flest en følelse av tilhørighet og deltakelse. Dette motvirker en av vår tids utfordringer når det kommer til folkehelse, nemlig ensomhet og mangel på fysisk inaktivitet som rammer alle generasjoner.
Nærmiljøarbeid er verdifullt i seg selv, for fellesskap og ansvarsfølelse og som forebyggende folkehelsearbeid
.jpeg?width=100&autorotate=true)
