Nei til mer dispensasjoner ved utbygging

Med frist 1. september 2020 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) flere endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova ute på høring.

– Kommune- og reguleringsplaner blir til etter langvarige prosesser innenfor lovens bestemmelser om utstrakt medvirkning fra innbyggere, interesseorganisasjoner og offentlige organer. Å legge opp til dispensasjonsbestemmelser som uthuler vedtatte planer vil redusere betydningen av denne medvirkningen. Dette skaper uforutsigbarhet. Det kan Vellenes fellesorganisasjon ikke støtte, sier leder i Vellenes Fellesorganisasjon, Erik Sennesvik.

Det utydelige kravet i § 7 i den tidligere plan- og bygningsloven om «særlige grunner» for dispensasjon medførte et vell av innvilgede dispensasjoner, uten rot i faglige betraktninger   som først og fremst ga fordeler for private utbyggere. Kaoset formuleringen skapte ble forlatt i dagens lov.  Nå kan vi komme tilbake dit vi var.

I Sverige ble dispensasjonsadgangen tatt bort på 90-tallet fordi man der mente at en farsott-artet bruk av dispensasjoner ikke kunne fortsette. Utbygging baseres nå på formelle reguleringsplaner.

– Vi ønsker å styrke innbyggernes medvirkning og ansvar for egne bomiljøer. Mektige motkrefter ønsker det motsatte. Derfor tar VFO i vårt høringsinnspill til orde for å styrke innbyggernes demokratiske rettigheter gjennom endringsforslag til paragrafer utover det som departementet foreslår, sier Sennesvik.

VFO reagerer særlig på forslaget til § 19-2, annet ledd, annet punktum. Her foreslår departementet å fjerne kravet om at «fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene». Dagens krav til kvalifisert interesseovervekt av fordeler i forhold til ulemper blir dermed redusert til et krav om alminnelig interesseovervekt som i tidligere lov før 2008 – og som førte til mange skjønnsbetonte dispensasjoner. Forslaget til endring uthuler planprosesser samtidig som det svekker fylkesmannens mulighet til å ivareta nasjonale og regionale interesser.

Videre reagerer VFO sterkt på forslaget om at § 19-2 fjerde ledd skal oppheves. Lovteksten sier at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved dispensasjoner, samt at kommuner ikke bør dispensere når direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknader.

– En slik opphevelse av dagens bestemmelser vil stride med formålsparagrafen i plan- og bygningsloven. Den nødvendige sikkerhetsventilen i dagens dispensasjonsordning ligger i fylkesmennenes rolle.  Denne vil forsvinne. Samtidig blir nasjonale målsetninger svekket, sier Sennesvik.

VFO observerer at innbyggere, velforeninger, grendelag og andre lokale aktører generelt sett støtter løsninger i samsvar nettopp med nasjonale målsettingene for friluftsliv, naturvern, vern av strandsonen, jordvern, kulturminnevern, og etablering av fotgjengervennlige, attraktive nærmiljøer med redusert behov for bilbruk m.v.

Samlet sett gir forslagene større uforutsigbarhet ved at gjennomarbeidete areal- og reguleringsplaner settes til side gjennom skjønnsmessige dispensasjoner.