Naboen må gjerne bygge, men det må fortsatt være slik at det må meldes til kommunen og at naboene må varsles, mener VFO. Det mener ikke Kommunaldepartementet som bebuder frislipp. Blir det "favelaer" rundt om i Norge? Styret synes heller ikke det er noe godt forslag at uenighet om slike byggverk skal overføres til det privatrettslige området og til naboloven. Har du råd til advokat?
I høringsutkastet peker Departementet selv på at reglene kan føre til flere ulovligheter. Du kan lese VFO sin høringsuttalelse i vedlegget underDet er i seinere tid lagt fram en rekke utredninger og rapporter som peker på behovet for å endre syn på fortetting og utvendige, bygningsmessige tiltak for å bevare strøkets og boligområdets karakter og kvaliteter. Det legges vekt på helhetlige bomiljøer der uterommene er viktig for trivsel og god folkehelse. Dette er også i samsvar med regjeringens uttalte syn, men høringsutkastet er i strid med dette.
Uterommene i et nabolag, enten det er boliger eller fritidsboliger, er ingen privatsak, men en viktig del av bo- og oppvekstmiljøet.
VFO understreker i uttalelsen at det å beholde dagens regelverk ikke er til hinder for at boligeiere kan gjennomføre bygningsmessige tiltak. Men det er viktig at kommunen gis mulighet til å vurdere byggetiltak opp mot de forhold kommunen la vekt på da de vedtok reguleringsplan eller utbyggingsplan og at naboer kan gi sitt syn til kjenne.
Plassering av bygninger, omfang av selveid grunn, eventuelle fellesarealer, høyder, siktlinjer, plassering i terreng, sol/skyggevirkninger har oftest vært gjenstand for omfattende vurderinger knyttet til planlegging, reguleringsplaner, utbyggingsplaner, lokal infrastruktur og høringsrunder for forslagene. De prinsippene som er lagt til grunn for gode boområder, tilsidesettes gjennom forslaget som er til høring.
Sekretariatet i VFO arbeider regelmessig med saker som er knyttet til plan- og bygningsloven og unntaksbestemmelsene til byggesaksdelen, jfr. forskrifter om byggesak.
Slike saker skaper mange konflikter og fører til vantrivsel og konflikter i boområder. Dette er ofte et folkehelseproblem. Regler som innebærer kommunal behandling av byggesøknader i forhold til gjeldende reguleringsplan og bebyggelsesplaner, og som inkluderer nabovarsling, vil bidra til at tiltak i større grad bli akseptert. Å overføre dette til det privatrettslige området vil etter alt å dømme føre til forsterking av «Forskjells-Norge». Hvem har råd til advokat og rettssak.
Departementet er klar over farene:
Høringsdokumentet peker selv på utfordringen som ligger i den foreslåtte endringen:
«Ulempen kan være at risikoen for ulovligheter økes, og at den som skal bygge og naboer mister den kontrollen byggesaksbehandlingen innebærer. Konsekvensen kan være at det i større grad blir behov for å bruke privatrettslige virkemidler, som for eksempel grannelova. Viktige spørsmål blir derfor hvor store disse ulempene blir, og om det finnes andre virkemidler for å avverge dem. Forholdet mellom ulempene og den ressursbesparelse kommunen og den som skal bygge (tiltakshaver) oppnår, må derfor vurderes.»
VFO mener ulempene er vesentlige for harmoniske bomiljøer, god folkehelse og god stedsutvikling. Det er plan- og bygningsmyndighetenes lovpålagte oppgave å forvalte arealplanlegging og utbygging, og at dette skjer i samsvar med lovens mål og krav. Forslaget som foreligger uthuler denne lovpålagte plikten som kommunen har.
.jpeg?width=100&autorotate=true)
