Uenig med Lotteritilsynet om momskompensasjon

Uenig med Lotteritilsynet om momskompensasjon

Publisert av Erik Sennesvik den 30.12.20.

Tilsagnsbrevet inneholder en del vurderinger av aktiviteter, bestemmelser og begreper som vi har merknader til, eller som vi mener gir rom for grundigere vurdering.  Flere av disse berører enkeltsøknader og gjentas ikke i sin helhet i klagen fra angjeldende velforeninger, se hovedpunkt 2.

Vi viser til §5, punkt 5 i forskriften

Enkeltstående søkere, underledd og aksjeselskap må kunne dokumentere at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten det søkes om kompensasjon for. …....... Det må ikke være for tett knytning mellom kontingent, gaver eller gratis arbeidsinnsats og gjenytelser.

Det kan være grunn til å drøfte hva som ligger i formuleringen i siste ledd.

Det er over 2.300 velforeninger knyttet til Vellenes Fellesorganisasjon.  Det er den eneste, større frivillige bevegelsen som ikke har noen form for offentlige driftstilskudd til drift eller tiltak.  Dette er frivillighet og ulønnet innsats i alle ledd. Det betyr også at kontingent er den dominerende inntektskilden for velarbeid i motsetning til de fleste andre, frivillige sektorer, der offentlige tilskudd utgjør til dels vesentlig del av det økonomiske grunnlaget for virksomheten.  Vi viser til Statistisk sentralbyrå: “Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, 2018”. Verdien av ulønnet arbeid utgjør her 1/3, mens medlemskontingent utgjør 2/3. Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner - SSB

 

Vi ser av oversikten fra Lotteritilsynet, at det er relativt få søkere samlet sett som benytter dokumentert modell.  Blant de største i denne gruppen er Vellenes Fellesorganisasjon, slik vi vurderer organisasjonene, den eneste som har et bredt engasjement på mange samfunnsmessige områder.  Dette innebærer mange små enheter som driver bredt nærmiljøarbeid lokalt med oppgaver de mener er viktig for en god, lokal samfunnsutvikling.  Spredningen når det gjelder aktiviteter og oppgaver er stor.

Medlemskap i velforeninger er tradisjonelt knyttet til boligen, dette i motsetning til de fleste andre frivillige organisasjoner, der medlemskapet er knyttet til personer som betaler kontingent/medlemsavgift.  I slike organisasjoner er det ofte en egeninteresse for sak eller motytelse i form av adgang til fasiliteter, trenings- og øvelsesmuligheter og andre tjenester som motiverer til medlemskap.

Velarbeide er samfunnsnyttig fellesinnsats for god stedsutvikling, trygghet i nærmiljøet og trivsel der en bor.  Generelt er velforeningenes aktiviteter til nytte for dem som bor i området, selv om graden kan variere med alder, familiesammensetning, nærhet til offentlig finansierte tilbud osv. Dette står i kontrast til flere av søkerne som er klare interesseorganisasjoner og som iverksetter aktiviteter som får en rekrutterende effekt for personlige medlemskap i organisasjonene.

En vurdering av at “det ikke må være for tett knytning mellom kontingent, gaver eller gratis arbeidsinnsats og gjenytelse” må ses i lys av det vi her har nevnt.

Vi må her understreke at vi ikke har kunnskap til hvordan Lotteritilsynet behandler søknader fra frivillige interesseorganisasjoner som er basert på personlige medlemskap.

Anførslene i tildelingsbrevet er knyttet til Vellenes Fellesorganisasjon og velforeningenes virksomhet og gir ingen kunnskap om hvordan aktiviteter innen humanitære organisasjoner eller innen idretten behandles.

Året har vært arbeidsmessig krevende for et lite sekretariat, men vi er stolte av at vi har bidratt til at sektoren samlet sett har kunnet opprettholde mye aktivitet og at velforeningene som institusjon har kunnet opprettholde mange av sine funksjoner i forhold til nærmiljøarbeidet.

Vi håper på en mer normal arbeidssituasjon den kommende sommer og vil selvsagt gjøre vårt

ytterste for at søknaden fra Vellenes Fellesorganisasjon skal være korrekt.

 

Vi mener det er behov for å vurdere forskriftens §5, punkt 5 nærmere i lys av vår argumentasjon.

 

Behov for nærmere drøftinger

Flere av Lotteritilsynets avslag og/eller kommentarer til enkeltsøknader berører velbevegelsens egenart som frivillige foreninger.  Vi ser at det derfor kan være en god løsning at vi så snart som mulig, og som en forberedelse til neste søknadsrunde, kan gjennomføre et drøftings-. og avklaringsmøte.   

I den sammenheng vil ikke bare forskriften, og tolkning av denne være viktig, men også hvilke prinsipper som følges for den øvrige delen av frivilligheten.  Det er viktig at ordninger som dette stimulerer til økt frivillig innsats og oppfattes som rettferdige totalt sett.

Vi vil gjerne at vi så raskt som mulig i det nye året kan gjennomføre et drøftings- og avklaringsmøte .

 

Velforeningens egenart

Velbevegelsen har sitt opphav nesten 250 år tilbake i tid, og er av mange sett på som opphavet til dugnadsbegrepet og til annen frivillighet lokalt.  Mange velforeninger i Norge er mellom 100 og 150 år gamle og “har som mål å være en partipolitisk nøytral organisasjon med formål er å ivareta medlemmenes og velområdets felles interesser i den utstrekning vellets vedtekter, styret og årsmøtet bestemmer. Velforeningen tar opp, samordner og gjennomfører tiltak til beste for beboerne og velområdet, eventuelt i samarbeid med andre foreninger og organisasjoner i området. Det representerer befolkningen overfor kommunen og er befolkningens talerør utad i saker som vedrører områdets og befolkningens interesser.”

At det utføres oppgaver kollektiv og organisert som har en nytte for dem som bor i området, er nettopp oppgaven for velforeningene. Vi minner her om at det er boligen med dem som bor der som er medlemmer.  Tradisjonelt følger også stemmeretten i et årsmøte boligen.

Velforeningen er et redskap for gode lokalsamfunnsmessige oppvekst- og levevilkår og god folkehelse. De er en lokaldemokratibyggere og en støttespiller for god folkehelse.

Vi ser at mange kommuner rundt om i landet har lagt dette til grunn for etablering av nye boområder de seinere 10-årene.  Det nedfelles i reguleringsplaner og bestemmelser til disse at boligområdet skal ha obligatorisk medlemskap i en velforening. 

Å bestemme at boligkjøpere skal være del av en velforening, går langt tilbake i tid.  Blommenholm Vel i Bærum (konstituerende møte 25. september 1911) har således en medlemsparagraf som forteller litt om hvilken plass velforeninger var ment å ha: “Alle myndige beboere samt foreninger og firmaer innenfor velområdet kan være medlem av vellet. Pliktige medlemmer er de huseiere som i henhold til opprinnelig skjøte fra A/S Blommenholm (Blommenholm hovedgård, gnr. 9 i Bærum) er forpliktet til å stå som medlem, samt huseiere med parseller utskilt fra medlemspliktige eiendommer.”

Obligatorisk medlemskap innebærer for øvrig eierskap i fellesområde gjennom en ideell andel, men i liten grad plikter om arbeidsinnsats, jfr. likevel neste avsnitt.

At ikke alle tiltak kan godkjennes som kompensasjonsberettiget kan vi være enige i.  Dette gjelder der velforeningen benyttes som “innkjøpslag” eller “bestillingsorgan” for innkjøp som kommer den enkelte boenhet til gode. Det er imidlertid forskjell på det å ha pliktig medlemskap, og hvilke oppgaver som er pliktig utført eller som utføres som frivillige tiltak i boområdet.

Det er naturlig at en her benytter et allment prinsipp om likebehandling i forhold til boområder uten felles organisering.  Det vil si at tiltak som foreningen iverksetter i fellesskap for å oppnå en god pris, gode vilkår, men som er knyttet til den enkelte private bolig, ikke kan omfattes av frivillighetsbegrepet.  Dette gjelder alle kommunale tjenester, kabelanlegg, vann-/avløp, tiltak i medlemmenes boliger. I tillegg gjelder det veier i samsvar med veglovens kap VII.

Vi mener imidlertid Lotteritilsynets vurderinger i en del tilfeller vektlegger en hypotetisk personlig gevinst, i stedet for å vurdere det frivillige aspektet og nytten for lokalsamfunnet, kommunen og den totale samfunnsnytten.

Vi mener at pliktig medlemskap i seg selv ikke fratar foreningen muligheten for frivillige tiltak som omfattes av kompensasjonsbestemmelsene.

 

Fellesarealer

Generelt gjelder at fellesarealer i velforeninger og grendelag skal være allment tilgjengelig for å kunne bli definert som en del av den frivillige virksomheten.  Det samme kravet må settes til strandlinjer, brygger, lekearealer, lekeparker og lekeplasser.  Det synes derfor som om Lotteritilsynet og Vellenes Fellesorganisasjon er enige om den prinsipielle vurderingen.

I kommunale reguleringsplaner vil det ofte være angitt at fellesarealer for et boligområde skal kunne benyttes av allmennheten og/eller ikke skal inngjeerdes, men at oppgaven med å holde området i stand påhviler velforeningen. Dette er blitt en vanlig måte å organisere boliger og fellesområder på i mange kommuner, som selv ikke ønsker å sitte med dette ansvaret.

Vi mener dette må som ses på som frivillighetstiltak til allmenn nytte.

Samtidig ser vi at kommunale lekeplasser og lekeområder legges ned eller fjernes.  Både i forhold til bred folkehelse og for oppvekstsvilkår er det viktig at slike tilbud opprettholdes. Det er viktig at nærmiljøene her tar ansvar og gjennomfører dugnader for å opprettholde friluftsliv og lekemuligheter i nærområdet.

Vi kjenner imidlertid ikke til at det i lov eller regler er pålegg om å opprettholde slik lekearealer.

Dugnadsarbeid er den vanlige måten å organisere vedlikehold og sikkerhetsarbeide på.  For kvalifisert arbeid kreves det autorisasjon eller ansvarserklæringer. Utviklingen på dette området har

akselerert i siste 10 årene, og gjør at flere oppgaver må utføres av kvalifisert personale. Rettsliggjøring og offentlige krav endrer ikke det frivillige grunnlaget for innsatsen.  Dette er kostbart for frivilligheten, men skaper større trygghet for innbyggerne, ikke minst barn og eldre.

Som prinsipp gjelder dette all frivillighet.

Vi vil imidlertid peke på at mange uteanlegg og utebaner innen andre deler av frivilligheten har begrensninger i bruken, enten ved skilting eller ved gjerde rundt området.  I en del tilfeller er det også en betingelse for adgang at en har betalt medlemskapsavgift.  Her er det med andre ord en direkte sammenheng mellom bruk av arealer/anlegg og en privatøkonomisk gevinst for medlemmet i den frivillige foreningen. Vi mener dette innebærer forskjellsbehandling.

Vi oppfatter at Lotteritilsynet er klare på at “fellesarealer og lekeplasser m.v. som er åpen for allmennheten kan omfattes av ordningen.

Vi mener Lotteritilsynets vurdering under punkt “fellesarealer” er riktig og antar at en slik vurdering også gjelder andre frivillige organisasjoner som driver/disponerer arealer eller anlegg.

Generelt må oppgaver knyttet til barn og unges oppvekstvilkår godkjennes som kompensasjonsberettiget.

 

Innsamling av biologisk avfall som kvist og planteavfall

Begrepet “hageavfall” er ofte et feilt begrep i denne sammenhengen ettersom slikt avfall ikke bare kommer fra hager og fellesarealer, men også fra vegskuldre, andre private grunneiere og kommunalt eide områder i boligområdene og langs kommunalt veinett.  Ideen er å rydde velområdet i forkant av den lyse årstiden.  Det er viktig at dette håndteres på en planlagt og god måte, både ut fra kravet om reine masser og av miljømessige hensyn.

Lotteritilsynet undervurderer etter vårt skjønn det frivillige arbeidet knyttet til slike ryddeaksjoner.  Selve gjennomføringen gjennom transportløsningen, er bare et punktum for en lang planlegging og tilrettelegging.

Vellenes Fellesorganisasjon ser at henting av hageavfall og tilrettelegging for dette er frivillige tiltak til nytte for alle beboere i området, ikke bare velforeningens medlemmer.  Henting av biologisk avfall, unntatt matavfall (d.v.s. planter/kvister/avklipp)  har vært en tradisjon for velforeninger mange steder i landet i lang tid og representerer på mange måter selve dugnaden for et bedre bomiljø. Det er viktige frivillighetsoppgaver som bidrar til å skape tilhørighet og ansvar for å løse også andre fellesoppgaver.

Ordningene er mer utbredt i områdene rundt byer, enn ute på “landet”. 

Mange kommuner ønsker at velforeninger samler inn slikt avfall kollektivt for å oppnå bedre sortering, en forsvarlig behandling og mindre trafikk/trafikkforurensning ved kjøring til og fra kommunale mottak.  En del beboere har heller ikke egne transportmuligheter. 

VFO vil videre hevde at den enkelte beoer har minimal økonomisk gevinst ved ordningen siden slikt avfall leveres gratis til mottakene. Gevinsten ligger i drivstoffutgifter ved kjøring. Dermed blir den miljømessige gevinsten for samfunnet og felleskapet betydelig større. 

Vi vil også peke på at slikt avfall lett blir kastet i grøftekanter og skogsområder om ikke velforeningen påtar seg slike oppgaver. Verdien for nærmiljøet og trivsel blir derfor vesentlig også av denne grunn.  Innsamling av slikt avfall skjer i all hovedsak av helse- og miljømessige, men også estetiske hensyn og til det biologiske mengfoldet.

Flere av våre medlemsforeninger bruker “hageavfallsdugnaden” til å plukke andre avfallsfraksjoner som plast, vokset papp, batterier, snusesker m.v

Virkningen av at velforeninger ikke organiserer denne aktiviteten vil ha samfunnsmessige skadevirkninger.

Miljødirektoratet har ikke regler for innsamling av planteavfall eller plikter til å håndtere dette på en miljømessig god måte, jfr. Avfallsplan 2020-2025, rapport M-1582 | 2019.  Samfunnet vil derfor i overskuelig framtid være avhengig av frivillige initiativer for en miljøriktig og klimaklok håndtering av slikt avfall.

Organiserte ordninger er også viktig for å bringe fokus på svartelistede planter - hagerømlinger som det også kalles - fremmede planter som kan utgjøre en stor trussel for det biologiske mangfoldet i norsk natur.

Vi mener derfor at frivillig organisert innsamling av biologisk avfall som kvist og planteavfall må anses å omfattes av reglene for momskompensasjon når det gjennomføres av velforeningen. Det er viktig at alle lokalmiljøer stimuleres til å gjøre en innsats på dette området.

 

Innsamling av problemavfall

Noe av de samme grunnene kan anføres for innsamling av hvitevarer, elektrisk og elektronisk avfall m.v., men vi ser at dette i sterkere grad er knyttet til den enkelte boligeier, og at det foreligger avleveringsplikt/returplikt for slikt avfall.

I en del boligområder ser vi at denne typen avfall hensettes på parkeringsplasser o.l. Følt plikt om å håndtere slik avfall er åpenbart forskjellig.

Vi er ikke i tvil om at dette er en samfunnsnyttig og miljøriktig løsning. Igjen ser vi at Lotteritilsynet vektlegger en mulig økonomisk gevinst for enkeltboliger, i stedet for å vektlegge den samfunnsmessige og miljømessige gevinsten ved at en forening legger opp en organisert, men frivillig innsamling.

Vi mener derfor at frivillig organisert innsamling av denne typen avfall må anses å være omfattet av reglene for momskompensasjon når det gjennomføres av velforeningen.

 

Privatøkonomiske interesser

Begrepet «Privatøkonomiske interesser» har ingen entydig definisjon i forhold til annet regelverk, og må i så fall ses i sammenheng med den samlete aktiviteten i den enkelte forening.

Med unntak av humanitære og – i noen grad – redningsorganisasjoner, som mer må ses på som ideelle organisasjoner enn organisasjoner som utfører frivillig arbeid, er privat interesse for “sak” grunnlaget for medlemskap.  I dette tilfellet vil foreningen eller organisasjonen styrker muligheten for å utøve private interesser – enten det er sjakk, korps, kor, fotball eller langrenn.

Medlemskapet gir økonomisk fordel ved gratis eller prisredusert tilgang til aktiviteter eller lokaliteter som samfunnet gjennom andre støtteordninger allerede har gitt tilskudd til.

Dette gjelder i liten grad velforeninger.

Vi mener derfor at Lotteritilsynet tolker “privatøkonomisk interesse” når det gjelder velbevegelsen på en snever og lite konsekvent måte i forhold til frivillig organisasjoner generelt.

 

Lukket krets

Velforeninger er geografisk avgrenset. Dette er en egenskap ved velorganisering.  Frivillige tiltak i området er utelukkende basert på fellesinnsats i form av dugnad, organiserte tiltak og kontingent.

Dersom kontingenten inneholder abonnementsavgifter eller andre elementer knyttet til den private boligen, må dette selvsagt trekkes ut av grunnlaget i den forenklete modellen.  Slike kollektive utgifter danner heller ikke grunnlag for momskompensasjon.

Vi ser at vi her må ha en klarere veiledning til våre medlemsforeninger.  Det er mulig at Lotteritilsynets rapporteringsskjema kan bidra til bedre dokumentasjon.

Så lenge Vellenes Fellesorganisasjon benytter dokumentert modell, vil de faktiske utgiftene som kan godkjennes bli lagt til grunn.

Om vi skulle beslutte å gå over til forenklet modell, der totalinntekten er utgangspunktet for beregningen, vil det være viktig for å skille mellom velkontingenten og medlemsavgift for boligtilknyttete tjenester.

I motsetning til de fleste større organisasjoner, med statstilskudd og andre offentlige tilskudd, bør en ha en viss forståelse for at størrelsen på kontingenten blir en forutsetning for ressurskrevende fellestiltak i det geografiske området.

Vi vil imidlertid anbefale våre medlemsforeninger om å innføre dette skillet i sine regnskaper for å unngå sammenblanding.

 

Bygg, anlegg og fast eiendom

Vi konstaterer at reglene ikke gir grunnlag for kompensasjon når det gelder: “ny-, på- og ombyggingskostnader for bygg, anlegg eller annen fast eiendom som ikke anses som drifts- og

 vedlikeholdskostnader. (6, punkt b).

Det er imidlertid uklart hvor grensen går for anlegg og andre tiltak. Leksikalsk kan “anlegg” forstås som: “Anlegg er, innenfor teknikk, det å bygge opp et byggverk fra grunnen, for eksempel et kraftverk, en fabrikk eller en vei.”  Dette gir imidlertid dårlig veiledning for velforeninger.

En mulighet vil kunne være å legge plan- og bygningslovens, kapittel 20. Søknadsplikt, til grunn.

Det vises i tilsagnsbrevet til forskrift om momskompensasjon for idrettsanlegg. Dette er imidlertid komplisert, ressurskrevende og finansielt kostbart.  “For å søke om momskompensasjon må søknaden om spillemiddeltilskudd være godkjent. I tillegg må anlegget og anleggsregnskapet være ferdigstilt og ferdig attestert av kommunens revisor.”

Vi kjenner til at velforeninger har fått tilsagn i samarbeid med stedlig idrettslag, men det vanlige er at lekeplasser og lignende finansieres med egne midler, eventuelt også gaver og tilskudd fra stiftelser.

Det er merkverdig at finansiering av fritidsanlegg og anlegg for barn og unge finansiert av Tippemidler skal gi fradragsrett, mens tilsvarende anlegg finansiert fra stiftelser, innsamlinger eller av medlemskontingenten ikke skal ha fradrag.

Vi ber om at Lotteritilsynet praktiserer en liberalt ordning når det gjelder lekeplasser og lekeområder finansiert på annen måte enn gjennom Tippemidler for å unngå en konkurransevridning i frivillig sektor, inntil regelverket, jfr 6, punkt b, er endret.

 

Private veier

Vi legger til grunn at private veier som omfattes av Vegloven ikke har momsfritak etter denne ordningen.

Dette er imidlertid urimelig. sett på bakgrunn av at offentlige veier, anlegg og drift, har generelt momsfritak, at ikke også det samme gjelder tilsvarende for private veier.  Urimeligheten øker ved at andelen private veier som andel av kommunens veinett, varierer sterkt og antakelig er mer avhengig av politiske beslutninger og kommunens økonomi, enn den faktiske bruken av veiene. Flere av veiene er uten bompenger, er gjennomgående og åpen for allmenn ferdsel.

 

Sosial verdi og folkehelse undervurderes

I vurderingen av de enkelte tiltakenes gjennomføringsmåte og materielle avgrensning, forsvinner ofte målet for sivilsamfunnets nytte og frivillighetens innsats.

Velforeningene er demokratibyggende og skaper innbyggeransvar og stedsutvikling.  Det stimulerer til engasjement og deltakelse og motvirker utenforskap og ensomhet.  Det legger stor vekt på tilrettelegging for barn og unge der de bor som alternativ til å foreta lange reiser til idrettsanlegg.

Jfr. også Hvordan nabolaget er utformet har betydning for barns helse og trivsel | NMBU,

Vi mener at nærmiljøarbeid derfor også er viktig som forebyggende folkehelsearbeid og bør stimuleres snarere enn å undergis strenge vurderinger når det gjelder enkelttiltak.